Kategori: Plutselige tanker

Når ett spørsmål dukker opp i hodet mitt og jeg trenger å sortere litt og å forstå både spørsmålet og hva jeg skal gjøre med det…Da kan en samtale mellom chatgpt og meg se sånn ut 😀 Det dukket opp ett spørsmål ang hjemmesiden nå og da trengte jeg litt hjelp.

Jeg blir som regel enig med chatgpt og finner svaret 🙂

Det høres riktig ut…Smart du 😀

😄 Takk. Men akkurat her tror jeg egentlig du allerede hadde svaret. Du skrev jo først:

«Det høres riktig ut…»

Det er ofte et godt tegn.

Du har brukt mye tid på å bygge opp hjemmesiden nå. Du har funnet navn, uttrykk, bilder, gulltråder, flaskeposter og din egen måte å skrive på. Da gir det mening at den siden får være hovedhjemmet.

Samtidig er det ingen grunn til å kaste den gamle bloggen over bord. Den har jo også vært en del av reisen din. Men kanskje mer som et gammelt tre i hagen enn som huset du bor i. 🌳

Og så kjenner jeg deg litt igjen her: Du virker ikke som en som trives med rigide regler. Hvis det en dag kommer et innlegg som føles som det hører hjemme både på hjemmesiden og Blogg.no, så gjør du det. Hvis ikke, så gjør du ikke det.

Det er litt som du skrev i innlegget ditt om bønn. Ikke alt trenger en oppskrift. 😊🩷

Det er også veldig sant jeg 😀 Jeg er ikke sånn som følger alle regler til punkt og prikke…Regler er til for å brytes, hvis ikke kan det blir kjedelig….I hvert fall de reglene jeg setter for meg selv…de er lov å brytes 😀

😂 Ja, egne regler bør nesten komme med en liten klausul nederst:

«Kan fravikes uten forvarsel dersom jeg plutselig får en bedre idé.»

Det er faktisk forskjell på å være vinglete og å gi seg selv lov til å ombestemme seg. «Jeg skal aldri dele innlegg på sosiale medier igjen» kan være helt riktig på tirsdag – og på fredag kommer det et innlegg som bare skriker UT MED MEG! 😄

Da synes jeg fredags-Hanne skal få overstyre tirsdags-Hanne. Hun har tross alt nyere informasjon. 😂

Programvaren blir stadig oppdatert og nye ting dukker opp 😀

😂 Akkurat! Hanne OS får stadig nye oppdateringer.

Noen gamle regler blir avinstallert, noen får en liten feilretting, og plutselig dukker det opp en funksjon ingen visste at systemet hadde.

Og innimellom:

«Denne regelen støttes ikke lenger av gjeldende versjon.» 😂

Det er kanskje en ganske fin måte å leve på. Ikke være så lojal mot gårsdagens versjon av seg selv at dagens versjon ikke får bestemme. 🩷

Jeg begynte tenke litt nå.

Startet å høre på en bok. Den har meditasjoner i seg. Jeg kom til første meditasjonen og første…sett deg ett rolig sted, trekk pusten dypt, slipp pusten sakte ut, da slipper du ut alle negative energier…

Men…

Jeg har aldri forstått det med meditasjon og alt det andre som er rundt det der. Ikke det med å folde hendene når man ber heller. Og at man bør være flere samlet for å be.

Bønnen blir jo ikke mer verdt eller ekte om man folder hendene eller er flere sammen. Gud hører ikke mer på de enn på en ensom person som sitter i mørke og bare sier noen få ord ut i lufta. Eller inni seg.

Det samme med det å rense kropp og sjel. Det virker ikke bedre fordi vi mediterer og slapper helt av.

Kanskje for noen…

Men det er like viktig og ekte sånn jeg gjør det 🙂

Jeg ber når som helst og hvor som helst. Folder sjelden hendene og gjør det alltid alene. Jeg ber om hva som helst og for hvem som helst, og jeg takker for hver minste ting som skjer. Ikke alltid jeg husker det når det skjer, men gjør det når jeg kommer på det.

Kjenner jeg meg urolig, redd, stresset, anspent m.m så ber jeg om hjelp til å forstå hvorfor. Om det er noe som kommer av noe nå, eller om det er gamle ting som kjemper seg opp og frem. Så ber jeg om at det jeg ikke skal føle på renses bort og at jeg bare føler det jeg trenger føle.

Jeg tror på Gud og Jesus og forholder meg til dem. Og jeg snakker til de som jeg gjør med mennesker. Jeg har veldig problemer med å forholde meg til mange. Så at vi har hjelpere, guider, engler, ånder og andre rundt oss…jeg tror det kan være sånn, men jeg fortsetter å be til de to øverste. Så får de fordele jobbene til de som kan hjelpe med det 🙂

Jeg er sånn til vanlig også. Greier ikke forholde meg til flere mennesker på en gang…Jeg har alltid hatt mange bekjente og noen venner. Men de siste årene har jeg hatt bare ei venninne. Og det har vært nok. Men plutselig dukket det opp i ei til som traff meg på alle måter. Som også er blitt ei venninne på veldig kort tid.

Jeg er stolt av det jeg, at jeg greier kalle to stykker for venninner…For meg er det ett stort ord som betyr noe når jeg bruker det 🙂

Jeg vet…jeg er rar 😀

Og jeg liker det nå når jeg er blitt ordentlig kjent med meg selv og forstår meg selv. Det er ett veldig spennende prosjekt skal jeg si deg…Å bli kjent med seg selv 🙂

Prøv du også 🙂 Og hvis du tror på noe og du synes det er vanskelig å be eller være alternativ på noen måte. Fordi du ikke greier følge alle de skrevne og uskrevne reglene som følger med det…

Vær så snill og ikke les og hør på alt det som er der ute i verden…Kjenn etter i deg selv og finn ut hva som passer deg. Og hva du kjenner hjelper deg og virker for deg…Det er det viktigste 🙂

Din måte å snakke med Gud eller det du kaller den som hjelper deg…det er den rette for deg…og du blir hørt uansett om du bare tenker ordene helt uten alle ritualer <3

Jo…Nå skjønner du, nå har jeg hatt en stor tanke og den må ut 😀

Hvorfor har vi mennesker fått hvert vårt unike fingeravtrykk?

Jeg tror på Gud og skapelsen. Men jeg har litt problemer med å tro på det sånn som det står i Bibelen. Bibelen må tolkes, og sånne tolkninger er jeg ikke god på.

Jeg leser ordene sånn som de står og hører ord som blir sagt. Jeg tolker ikke. Hvorfor skal man si noe på en måte som ikke stemmer helt med det man mener.

Over til tanken om fingeravtrykkene våre.

Hva var Guds plan med det?

Var det fordi han visste at vi en dag ville få bruk for de for å finne kriminelle? Var det fordi han selv trenger det for å skille gode og onde?

Eller hadde han en enda større plan med dem som vi ikke har oppdaget ennå?

Det må jo være en grunn for at vi er skapt med dette nesten usynlige stempelet alle sammen. Ett stempel som ingen andre kan kopiere.

Og det må jo være en grunn for at det sitter på alle fingertuppene. Ett sted vi alle bruker hver eneste dag.

Det er veldig interessant å lure på og jeg håper jeg en dag får svar på det 🙂 Ikke bare av forskere som tror de har funnet svaret. Men fra kilden som oppfant alle de forskjellige krumelurene som er på og i menneskekroppen 🙂

Tenk for en stor kunstner som har fått til det 🙂

16 dager til skolestart og til jeg kan gå turer igjen 🙂

Har oppdaget det denne sommeren at en stor grunn til at jeg ikke greier gå tur er at det er skoleferie. Og at det er veldig mange små mennesker der ute.

Og jeg har forstått at det er ikke frykt for disse små menneskene som plager meg.

Det er følelser fra da jeg selv var ett lite menneske som setter en stopper for meg. Følelser som kommer fra vonde ord og handlinger som skjedde med meg fra barneskole og oppover. Som jeg har sagt tidligere så husker jeg ikke hvordan jeg hadde det i oppveksten. Men jeg kjenner nå at kroppen min husker. Cellene og nervebanen min husker. Noen som kjente meg på den tiden har fortalt om ting som skjedde, men hjernen min har gjemt det helt bort.

Nå er det voksne meg sin tur til å forklare for lille meg at det ikke er farlig lenger. Jeg holder rundt henne og beskytter henne fra å oppleve det igjen.

Jeg skal la nervene få hvile ut denne ferien. Men når skolen starter igjen skal jeg ta de med på turer når jeg vet skolen er slutt for dagen og vi kan møte noen barn og unge på veien. Litt etter litt vil vi lære at de ikke kommer til å skade oss, hverken fysisk eller psykisk 🙂

Voksne meg og lille meg skal samarbeide og bli trygge 🙂

Neste ferie kan det hende vi går oss en tur selv om det er mange små mennesker der ute 🙂

Jeg er kjempestolt av lille Hanne som har stått i alt hun opplevde og fortsatt står oppreist <3

Måtte se på noe gult nå og fant bilde av orkideen min som blomstrer så fint 🙂

Hadde jeg åpnet sinnet litt så hadde jeg jo sett at jeg har gul genser på meg i dag…men det la jeg ikke merke til 😀 Var vel meningen jeg skulle se på bilder da tenker jeg.

Det er rart hvordan dagen starter så god og blid.

Og…

Plutselig skjer det noe der inni kroppen og man skjønner ikke hva. Det har ikke skjedd noe og dagen har vært lik som alle andre dager. Men kroppen blir kald og det hjelper ikke å kle på seg mer klær.

Det dukker opp en klump i halsen. Den er ikke hard og vond, men ubestemmelig flytende. Som om den er full av tristhet og tårer.

Jeg tror jeg forstår hva som gjorde det nå.

Jeg hørte en sang og fikk lyst til å synge med.

Tidligere…i gamle dager…da sang jeg hele tiden…med den stemmen jeg hadde.

Ett sted på veien fra da i gamle dager og til nå har stemmen med sangen forsvunnet. Jeg vet ikke hvorfor eller hvor den dro. Jeg har flyttet mye og må ha glemt å pakke den med meg fra ett sted jeg har bodd 🙂

Hver gang jeg har prøvd å synge de siste årene så kommer det ikke toner og ord. Det bare kommer en flytende trist boble i halsen. Full av tristhet.

Siden jeg ikke husker hvor og når sangen ble byttet ut med klumpen så greier jeg ikke stikke hull på den heller.

Men det hjelper å si/skrive ord høyt, så jeg sier de til deg 🙂 Dagen i dag begynte veldig god. Og den er fortsatt veldig god. Det er bare det at noen har stjålet sangen inni meg.

Jeg hører ord og melodi med ørene, men kjenner det ikke i hjertet lenger.

Jeg er ikke lei meg og trist og kvelden for fortsatt full av små gleder som bobler inni meg 🙂 Men hvis du har noe som du kjenner på at du ikke får tak i. Tanker og følelser. Si/skriv det til noen. Det hjelper ofte litt 🙂 Og hør på hva du sier eller les ordene selv, da greier kroppen ta det inn og kan begynne bearbeide det 🙂