Jeg heter Hanne og blir snart 60 år.
Jeg har samboer og to katter.
Jeg har fire barn og to barnebarn.
Mine ikke så positive plager er at jeg har lipødem, fribromyalgi og artrose i knær og tomler. Det kan være vondt og slitsomt. Hverdagen leves i sakte tempo 🙂
Og jeg har angst…eller som jeg liker bedre…jeg blir veldig fort overstimulert og da setter kroppen inn alarmberedskapen og går i full flight og freeze modus. Veldig ubehagelig kombo siden det er litt vanskelig å flykte når kroppen absolutt bare vil legge seg i forsterstilling og bli usynlig 🙂
Men men etter mange mange år med dette så tenker jeg at jeg burde være vant til det. Har lært meg noen teknikker så jeg greier være litt midt i mellom og komme meg ut i luft og få satt meg ned litt og finne igjen meg selv 🙂
Det positive med meg er at jeg ikke orker fokusere på disse plagene. De bare er der og de kommer til å fortsette være der.
Hvorfor la det jeg ikke kan gjøre noe med styre. Det orker jeg ikke.
Jeg har ikke evnen til det heller 🙂 Alt gir meg glede. Små ting jeg ser, leser, hører, tenker m.m i løpet dagene. Jeg er takknemlig for alt i livet. Og takker hver kveld for dagen som har vært og hver morgen for natten og den nye dagen.
Jeg er veldig lett å glede 🙂
Jeg vet ikke om jeg er introvert eller ekstrovert. Hvis de ligger i hver sin ende av ei takrenne så triller jeg litt frem og tilbake.
Jeg både frykter og elsker verden og menneskene utenfor leiligheten. Jeg tar nesten aldri kontakt med noen, men blir kjempeglad når noen tar kontakt med meg.
Sånn er jeg og her kommer ett bilde av meg…hele meg…det er jeg ikke komfortabel med, men tror jeg får sove i natt allikevel 🙂
Legg igjen en kommentar