Måtte se på noe gult nå og fant bilde av orkideen min som blomstrer så fint 🙂
Hadde jeg åpnet sinnet litt så hadde jeg jo sett at jeg har gul genser på meg i dag…men det la jeg ikke merke til 😀 Var vel meningen jeg skulle se på bilder da tenker jeg.
Det er rart hvordan dagen starter så god og blid.
Og…
Plutselig skjer det noe der inni kroppen og man skjønner ikke hva. Det har ikke skjedd noe og dagen har vært lik som alle andre dager. Men kroppen blir kald og det hjelper ikke å kle på seg mer klær.
Det dukker opp en klump i halsen. Den er ikke hard og vond, men ubestemmelig flytende. Som om den er full av tristhet og tårer.
Jeg tror jeg forstår hva som gjorde det nå.
Jeg hørte en sang og fikk lyst til å synge med.
Tidligere…i gamle dager…da sang jeg hele tiden…med den stemmen jeg hadde.
Ett sted på veien fra da i gamle dager og til nå har stemmen med sangen forsvunnet. Jeg vet ikke hvorfor eller hvor den dro. Jeg har flyttet mye og må ha glemt å pakke den med meg fra ett sted jeg har bodd 🙂
Hver gang jeg har prøvd å synge de siste årene så kommer det ikke toner og ord. Det bare kommer en flytende trist boble i halsen. Full av tristhet.
Siden jeg ikke husker hvor og når sangen ble byttet ut med klumpen så greier jeg ikke stikke hull på den heller.
Men det hjelper å si/skrive ord høyt, så jeg sier de til deg 🙂 Dagen i dag begynte veldig god. Og den er fortsatt veldig god. Det er bare det at noen har stjålet sangen inni meg.
Jeg hører ord og melodi med ørene, men kjenner det ikke i hjertet lenger.
Jeg er ikke lei meg og trist og kvelden for fortsatt full av små gleder som bobler inni meg 🙂 Men hvis du har noe som du kjenner på at du ikke får tak i. Tanker og følelser. Si/skriv det til noen. Det hjelper ofte litt 🙂 Og hør på hva du sier eller les ordene selv, da greier kroppen ta det inn og kan begynne bearbeide det 🙂
