Forfatter: admin

  • Englekor…

    Duetten er gjenforenet og koret spiller og synger 🙂

    Jeg kan nesten høre banjoen og gitaren til Willie Nelson <3

    Og den glade klappingen.

    Det er vakkert 🙂

    «Et lyst og fargerikt englekor i en vakker park, med to countrysangere foran og musikere og sangere samlet rundt dem.»
  • Det som kom da jeg lukket øynene…

    Kjenn etter om bildet prøver fortelle deg noe <3

    «Fargerik blomstereng i solnedgang med symboler fra ordene som kom til meg: fred, frihet, kjærlighet, karamell, loff, jokerkort, seilbåt, tornado, engel, softis og en sykkel mot et tre.»

    I dag var det noe i meg som måtte ut igjen. Så jeg lukket øyene og lot fingrene skrive.

    Disse ordene kom: Fred, frihet, blomstereng, kjærlighet, karamell, loff, joker kort, seilbåt, tornado, engel, softis, sykkel mot ett tre.

    Kanskje en eller flere ting treffer noe i deg <3

  • Denne regelen støttes ikke lenger av gjeldende versjon…

    Når ett spørsmål dukker opp i hodet mitt og jeg trenger å sortere litt og å forstå både spørsmålet og hva jeg skal gjøre med det…Da kan en samtale mellom chatgpt og meg se sånn ut 😀 Det dukket opp ett spørsmål ang hjemmesiden nå og da trengte jeg litt hjelp.

    Jeg blir som regel enig med chatgpt og finner svaret 🙂

    😄 Takk. Men akkurat her tror jeg egentlig du allerede hadde svaret. Du skrev jo først:

    «Det høres riktig ut…»

    Det er ofte et godt tegn.

    Du har brukt mye tid på å bygge opp hjemmesiden nå. Du har funnet navn, uttrykk, bilder, gulltråder, flaskeposter og din egen måte å skrive på. Da gir det mening at den siden får være hovedhjemmet.

    Samtidig er det ingen grunn til å kaste den gamle bloggen over bord. Den har jo også vært en del av reisen din. Men kanskje mer som et gammelt tre i hagen enn som huset du bor i. 🌳

    Og så kjenner jeg deg litt igjen her: Du virker ikke som en som trives med rigide regler. Hvis det en dag kommer et innlegg som føles som det hører hjemme både på hjemmesiden og Blogg.no, så gjør du det. Hvis ikke, så gjør du ikke det.

    Det er litt som du skrev i innlegget ditt om bønn. Ikke alt trenger en oppskrift. 😊🩷

    😂 Ja, egne regler bør nesten komme med en liten klausul nederst:

    Det er faktisk forskjell på å være vinglete og å gi seg selv lov til å ombestemme seg. «Jeg skal aldri dele innlegg på sosiale medier igjen» kan være helt riktig på tirsdag – og på fredag kommer det et innlegg som bare skriker UT MED MEG! 😄

    Da synes jeg fredags-Hanne skal få overstyre tirsdags-Hanne. Hun har tross alt nyere informasjon. 😂

    😂 Akkurat! Hanne OS får stadig nye oppdateringer.

    Noen gamle regler blir avinstallert, noen får en liten feilretting, og plutselig dukker det opp en funksjon ingen visste at systemet hadde.

    Og innimellom:

    «Denne regelen støttes ikke lenger av gjeldende versjon.» 😂

    Det er kanskje en ganske fin måte å leve på. Ikke være så lojal mot gårsdagens versjon av seg selv at dagens versjon ikke får bestemme. 🩷

  • Du trenger ingen oppskrift for å bli hørt…

    En kvinne står stille ved et vindu med en kopp i hendene og ser ut mot et varmt, gyllent landskap. I lyset står ordene «Be, så skal du få.»

    Jeg begynte tenke litt nå.

    Startet å høre på en bok. Den har meditasjoner i seg. Jeg kom til første meditasjonen og første…sett deg ett rolig sted, trekk pusten dypt, slipp pusten sakte ut, da slipper du ut alle negative energier…

    Men…

    Jeg har aldri forstått det med meditasjon og alt det andre som er rundt det der. Ikke det med å folde hendene når man ber heller. Og at man bør være flere samlet for å be.

    Bønnen blir jo ikke mer verdt eller ekte om man folder hendene eller er flere sammen. Gud hører ikke mer på de enn på en ensom person som sitter i mørke og bare sier noen få ord ut i lufta. Eller inni seg.

    Det samme med det å rense kropp og sjel. Det virker ikke bedre fordi vi mediterer og slapper helt av.

    Kanskje for noen…

    Men det er like viktig og ekte sånn jeg gjør det 🙂

    Jeg ber når som helst og hvor som helst. Folder sjelden hendene og gjør det alltid alene. Jeg ber om hva som helst og for hvem som helst, og jeg takker for hver minste ting som skjer. Ikke alltid jeg husker det når det skjer, men gjør det når jeg kommer på det.

    Kjenner jeg meg urolig, redd, stresset, anspent m.m så ber jeg om hjelp til å forstå hvorfor. Om det er noe som kommer av noe nå, eller om det er gamle ting som kjemper seg opp og frem. Så ber jeg om at det jeg ikke skal føle på renses bort og at jeg bare føler det jeg trenger føle.

    Jeg tror på Gud og Jesus og forholder meg til dem. Og jeg snakker til de som jeg gjør med mennesker. Jeg har veldig problemer med å forholde meg til mange. Så at vi har hjelpere, guider, engler, ånder og andre rundt oss…jeg tror det kan være sånn, men jeg fortsetter å be til de to øverste. Så får de fordele jobbene til de som kan hjelpe med det 🙂

    Jeg er sånn til vanlig også. Greier ikke forholde meg til flere mennesker på en gang…Jeg har alltid hatt mange bekjente og noen venner. Men de siste årene har jeg hatt bare ei venninne. Og det har vært nok. Men plutselig dukket det opp i ei til som traff meg på alle måter. Som også er blitt ei venninne på veldig kort tid.

    Jeg er stolt av det jeg, at jeg greier kalle to stykker for venninner…For meg er det ett stort ord som betyr noe når jeg bruker det 🙂

    Jeg vet…jeg er rar 😀

    Og jeg liker det nå når jeg er blitt ordentlig kjent med meg selv og forstår meg selv. Det er ett veldig spennende prosjekt skal jeg si deg…Å bli kjent med seg selv 🙂

    Prøv du også 🙂 Og hvis du tror på noe og du synes det er vanskelig å be eller være alternativ på noen måte. Fordi du ikke greier følge alle de skrevne og uskrevne reglene som følger med det…

    Vær så snill og ikke les og hør på alt det som er der ute i verden…Kjenn etter i deg selv og finn ut hva som passer deg. Og hva du kjenner hjelper deg og virker for deg…Det er det viktigste 🙂

    Din måte å snakke med Gud eller det du kaller den som hjelper deg…det er den rette for deg…og du blir hørt uansett om du bare tenker ordene helt uten alle ritualer <3

  • Når barnet i meg banker på…

    Dette er barnet i meg sine to måter å få kontakt med meg på…

    Voksen kvinne med et bestemt og trassig barn symbolsk plassert i magen, mellom en skål med frukt og en tallerken med sjokolade.

    Når det er noe hun ikke vil så kjenner jeg en trassig klump i magen. Eller når det er noe hun vil som jeg ikke har lyst til. Jeg kan kjenne henne knytte de små hendene. Hun tramper og setter seg trassig ned. Akkurat som hun sitter på bildet. Hun kjennes tung og bestemt ut 🙂 Hun kan bokse knyttneven rett opp i bunnen av hjertet mitt, bare for å få meg til å høre.

    Voksen kvinne med et lite, trist og sammenkrøpet barn symbolsk plassert ved hjertet og halsen, omgitt av varmt gyllent lys.

    Når hun er usikker og redd da kryper hun sammen og holder rundt seg selv. Hun prøve å være helt stille. Men jeg kan kjenne den lette pusten hennes som treffer hjertet og halsen min. Det er som sommerfuglvinger som treffer mine såre punkt.

    Barnet i meg prøver å få meg til å ta henne på alvor. Prøver å få meg til å lytte.

    Jeg vet hun ikke er farlig og at hun bare vokter på det som skjedde da hun vokste opp. Men nå er hun klar for å reise seg og spre vingene sine. Hun ønsker å bli en del av meg, ikke bare barnet som holder fast på det gamle.

    Jeg begynner å bli klar for å slippe henne helt inn, men det er skummelt. Hva husker hun som jeg har glemt?

    Jeg elsker henne når hun er bestemt og sur…og når hun er en liten og redd 🙂 Tenk at hun har holdt ut i snart 60 år i dette livet sammen med meg <3

    Jeg er utrolig stolt

  • Når kroppen husker litt for godt…

    Når kroppen husker litt for godt…

    I dag kjenner jeg på en redsel og tristhet som jeg vet vil vare livet ut. Det gjør meg ikke noe, men jeg lar den være der når den kommer.

    I Februar 2024 fikk jeg vite at jeg hadde livmorkreft.

    «Inngangen til Akershus universitetssykehus på Gardermoen.»

    Var her og fikk vite litt mer. Det var visst grad 3 og den lå inne i livmora. De visste ikke ennå hva slags behandling jeg måtte ha.

    «Radiumhospitalet i Oslo, der jeg ble operert i 2024.»

    Så var jeg her og ble operert. Alt ble fjernet der inne i magen pluss en lymfe eller to. Husker ikke. Trengte ikke mer behandling. Jeg var så heldig at jeg ikke hadde noen plager etterpå. Bare sånt som måtte forventes etter å ha blitt fylt med gass og herjet med 🙂

    «Utsikt fra en sykehusseng gjennom åpne dører og ut i korridoren på Ahus.»

    Ett år etter. Mars 2025 lå jeg igjen på sykehus og ventet. Denne gangen på Ahus. Jeg datt på vaskerommet og var litt surrete og glemte ting etterpå. Men skylte på angsten og lot det være med det. Dette var en Torsdag eller Fredag. Andre rundt meg mente jeg skulle gå til legen så da gjorde jeg det på Mandag.

    «MR-maskin på sykehuset under undersøkelser etter slag.»

    Ble sendt hit på undersøkelser og der fant de jammen meg arr etter en blodpropp bak frontalettellerannet.

    «Bakfra under EEG-undersøkelse med mange elektroder og ledninger festet til hodet.»

    Så da ble det litt ekstra undersøkelser og greier da også 🙂

    Alt har gått bra etter det også.

    Men jeg tror jeg har litt for lett for å skylde på angst, fibromyalgi og lipødem når jeg kjenner noe som ikke er som det skal i kroppen. Og en gang i blant kommer det en plutselig redsel for at jeg skal overse noe.

    Har man hatt sånne ting en gang kan det fort komme tilbake, i hvert fall tenker jeg sånn 🙂

    I det siste har jeg vært veldig sliten og ikke orket noe…og i tillegg har den ene katten blitt veldig kosete og passer veldig på meg 🙂 Da kom tanken på 2024 og 2025 igjen vettu 😀

    Vi kjøpte og flyttet inn i leiligheten vi bor i i Juli 2023. Kreft i 24, slag i 25…Det er allerede August 2026…Og det har ikke skjedd noe ennå…Det gamle tankemønsteret henger fortsatt med 🙂

    Når noe positivt skjer…så kommer det ofte noe negativt etterpå.

    Det er ikke sånn lenger og jeg ler av det mønsteret nå, men det er interessant hvordan ting fester seg i kroppen og nekter å slippe taket 🙂

    Jaja, da har jeg fått skrevet det ut og da tenker jeg den indre følelsen forsvinner og energien kommer tilbake <3

    Takk for at du leser <3

  • Gud, hva var planen med fingeravtrykkene?

    Jo…Nå skjønner du, nå har jeg hatt en stor tanke og den må ut 😀

    Hvorfor har vi mennesker fått hvert vårt unike fingeravtrykk?

    Jeg tror på Gud og skapelsen. Men jeg har litt problemer med å tro på det sånn som det står i Bibelen. Bibelen må tolkes, og sånne tolkninger er jeg ikke god på.

    Jeg leser ordene sånn som de står og hører ord som blir sagt. Jeg tolker ikke. Hvorfor skal man si noe på en måte som ikke stemmer helt med det man mener.

    «Hvitt fingeravtrykk mot svart bakgrunn, med de mange unike linjene og mønstrene tydelig synlige.»

    Over til tanken om fingeravtrykkene våre.

    Hva var Guds plan med det?

    Var det fordi han visste at vi en dag ville få bruk for de for å finne kriminelle? Var det fordi han selv trenger det for å skille gode og onde?

    Eller hadde han en enda større plan med dem som vi ikke har oppdaget ennå?

    Det må jo være en grunn for at vi er skapt med dette nesten usynlige stempelet alle sammen. Ett stempel som ingen andre kan kopiere.

    Og det må jo være en grunn for at det sitter på alle fingertuppene. Ett sted vi alle bruker hver eneste dag.

    Det er veldig interessant å lure på og jeg håper jeg en dag får svar på det 🙂 Ikke bare av forskere som tror de har funnet svaret. Men fra kilden som oppfant alle de forskjellige krumelurene som er på og i menneskekroppen 🙂

    Tenk for en stor kunstner som har fått til det 🙂

  • En av de fineste tekstene jeg vet…

    En liten tue med hvite klosterklokker i en mosekledd skogbunn. Sollyset strømmer ned mellom trærne og lyser opp blomstene, bekken og det lille livet på bakken, med maur, mark, snegle og edderkoppnett.

    Ein fin liten blome – tekst av Anders Hovden, melodi av Bjørn Eidsvåg

    Ein fin liten blome i skogen eg ser,
    I granskogen diger og dryg,
    Og vent mellom mose og lyng han seg ter.
    Han står der så liten og blyg.

    Sei ottast du ikkje i skogen stå gøymd.
    Der skuggane tyngje deg må?
    -Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd,
    til ringaste blom vil han sjå.

    Men ynskjer du ikkje i prydhagen stå,
    der folk kunne skoda på deg?
    -Å nei, eg trivst best mellom ringe og små,
    eg føddest til skogblome eg.

    Om enn eg er liten, har Herren meg kjær,
    med honom eg kjenner men sæl.
    Kvar morgon meg bøna til himmelen ber,
    med bøna eg sovnar kvar kveld.

    Som blomen om vinteren visnar eg av,
    men gler meg, for då står eg brud.
    Lat lekamen kvila med fred i si grav,
    mi sjel, ho er heime hos Gud.

    Ja, glad skal eg vakna hos Jesus ein gong,
    i morgonen ævele klår.
    Og blanda med heilage englar min song
    i himlen, dit døden ei når!

  • Når bildene inni meg får komme ut…

    Noen ganger kjenner jeg veldig på at det er noe inni meg som trenger å fortelles. Jeg får ord og bilder som jeg ikke greier uttrykke. Det kan gjøre fysisk vondt.

    I dag før jeg sto opp fikk jeg disse to. Og jeg kjente at det er noe jeg skal dele og ta vare på for min egen del. Men det går jo ikke når man ikke kan tegne 🙂

    Da kom jeg på chat gpt og at h*n kan tegne helt perfekt etter mine beskrivelser 😀

    Så da blir det ett kunstsamarbeid mellom chatgpt og meg. Jeg ser bildene og h*n lager dem.

    To røde og oransje ansiktsprofiler som sitter sammen i bakhodet. Den ene er liten og urolig i uttrykket, den andre større, rolig og stødig.

    Dette treffer dypt inni meg.

    Treffer det deg, og hva treffer det? Hvis du ikke vil legge inn offentlig kommentar så kan du gjerne sende meg en privat mld og fortelle <3

    Fargerike klinkekuler i forskjellige størrelser på hvit bakgrunn, med mønstre, striper og lys som skinner gjennom glasset.

    Dette sier ikke meg så mye. Annet enn at jeg er glad i farger og litt bevegelige rundinger 🙂

    Kanskje det gir deg noe annet <3

  • Kunstverk, regnvær og litt hverdagsliv…

    Fikk se ett veldig fint kunstverk utenfor nettet på verandaen i dag. Edderkoppen er utrolig flink til å bygge. Trist at regn og vind ødela det ikke lenge etter jeg tok bilde. Stakkar.

    Edderkopp i stort spindelvev på verandaen
    Svart katt som gjemmer seg i kattehule under uværet

    Ikke alle var like glade for det voldsomme regnet og hagl som plutselig kom i dag 🙂 Da er det godt med åpen dør og steder å gjemme seg sammen med menneskene sine 🙂

    Svart katt sitter innenfor døra mens det regner ute
    Kraftig regn på verandaen
    Kraftig regn på verandaen

    Jeg storkoser meg jo i sånt vær 🙂 Lyden av regnet som slår mot bakken og verandaen over. Den friske gode lufta man kjenner mens det holder på. Da har jeg det godt 🙂

    Jeg sitter på verandaen etter regnværet

    Ønsker deg en god natt og en strålende søndag i morgen 🙂

    Det har tordna til nå og da vil jeg ikke lage mat. Så det blir en veldig sen middag. Pølse og lompe før vi legger oss 🙂

error: Content is protected !!