Hjemmesiden og innleggene mine er flaskeposter som flyter dit de skal og stopper hos de som trenger dem <3
Gulltrådene er det som binder alt til meg.
Flaskepostene er det jeg slipper fri.
Forfatter: admin
-
Ord som kan treffe…
Jeg lukket øynene og holdt fingrene på tastaturet. Og ba om noe som kunne gi meg og andre noe.
Disse ordene kom til meg og fingrene skrev dem ned. Kanskje noen treffer deg <3
åpne hjertet.
la verden se hvem du er.
du er klar, verden er klar.
du blomstrer.
vis de fine fargene dine.
bølegr sjø. tang og tare. krabbe.
ta sjanser, du består.
engel.
-
Dagens frokost…
Når McDonalds åpnet på Bjørkelangen i går og samboer måtte en tur til Bjørkelangen i dag…
Da ble det en liten burger til frokost i dag 😀
Nå forstår jeg at jeg er voksen og ikke helt i alderen for å synes lekene som følger med er morsomme..
Men jeg har tatt happymeal to ganger nå siden jeg ikke orker så store burgertallerkener. Og de lekene kan da ikke være morsomme for barn heller. De har jo ingen mening. Ikke de to jeg har fått i hvertfall. De er jo ikke til voksne, så det kan jo hende barna leker med dem. Selv om jeg tviler. Det var helt andre leker da ungene var små og vi kjøpte denne esken til dem.
Jaja…God frokost var det i hvertfall 🙂
-
I koma…
Forrige dagen, Lørdag var vi på Oslo tur. Og i går kjente jeg veldig på takknemlighet for uføretrygden og tt kortet mitt. At Nav tok bestemmelsen på at jeg skulle ha det, selv om jeg mente jeg kanskje ikke trengte det.
Den dårlige samvittigheten for at jeg fikk det så lett. Bare en beskjed om så fylle ut noen skjemaer også ordnet de resten. Mens andre måtte kjempe harde kamper for å få…eller fortsette å få avslag.
Det tok noen år før samvittigheten roet seg 🙂
Etter ca 5 timer ute på tur på Lørdag var jeg i koma hele gårsdagen. Sovna på sofaen og gikk i senga og la meg på ettermiddagen. Sov i 2 timer. Sovna uten problemer igjen da vi la oss for natta. Og har sovet hele natta til halv 10 i dag.
Veldig takknemlig for at jeg ikke må være i jobb og reise ut hver dag. Da hadde livet vært tungt.
Nå kjenner jeg at jeg er veldig glad i siste psykologen som utredet meg og som sa at problemene mine var blitt kroniske. Og at jeg ville ha best av å være hjemme og gjøre det jeg greier når jeg orker 🙂
Men…
I dag er dagen normal igjen <3 Det varer heldigvis ikke så lenge.
Jeg kikker alltid ut av vinduet med en gang jeg står opp. Og i dag satt det en glede på vinduet.
Ønsker deg en god dag og håper du også finner en liten glede i dag <3
Noe som du kjenner treffer noe inni deg. Stolt av deg og det du får til i dag 🙂
-
Oslotur…
I dag tok vi en tur til Oslo. Det er greit å reise dit det er masse sitteplasser og tett kollektivtrafikk.
Møtte eldste sønnen, han ble med oss til Botanisk hage.
Jeg hadde lyst til å dra dit, men synes det er leit å dra sammen med andre. For jeg vet aldri hvor mye jeg orker. Sa det til sønnen og han svarte at det er jo bare å gjøre det jeg orker også drar vi tilbake 🙂 Så da ble det en rask tur.
Jeg er så heldig og takknemlig for å ha så fine barn som lar oss «gamle» gjøre ting i vårt tempo og så lenge vi orker <3
Samboer og jeg tok oss mange pauser og gikk sakte.
En pause og kaffekopp på esspressiohouse 
Sønnen hentet vann til oss mens vi satt og ventet. 
Jeg ble så uvel av det lille vi gikk og opplevde…Heldigvis ikke noe angst, men bare en alvorlig reaksjon på lyder og opplevelser. Men kroppen var helt tom for alt og skalv. Så vi valgte å ta taxi hjem. Det var buss for tog og det ville blitt for mye for meg. Kjempekoselig sjåfør og vi betalte bare til Lillestrøm. Er så takknemlig for tt kortet mitt. Det er godt å ha muligheten når det blir litt for mye 🙂
Nå er det godt å være hjemme og se på bildene jeg tok 🙂
Siden jeg tok hensyn til meg selv så kjennes kroppen nesten normal igjen. d
Husk det du å. Når kroppen din sier i fra at den er sliten, la den få litt hvile. Prøv å legge til rette for hva du tåler så langt det er mulig. Da vil kroppen stole mer og mer på deg og du vil få det litt lettere <3
-
Spontantur…
Mens jeg satt og skrev forrige innlegg Kjenne mine grenser…så hørte jeg det kom ei skikkelig regnskur 🙂 Fortet meg å publisere innlegget, sette på meg en genser og sko og gikk ut.
Det ble en utrolig deilig rolig spasertur i naturens dusj 🙂
Nå føler jeg meg mye bedre, og jeg fikk god fred i kroppen.
Nå kjenner jeg på ro og glede i kropp og sjel 🙂
Skifte til tørre klær, spise ei brødskive og ikke gjøre så mye mer i kveld. Dagen startet god, så ble det litt for mange tunge inntrykk fra tik tok og aviser. Også endre den med ro og masse gleder igjen <3
Håper du også har tatt deg tid til å oppdage glede rundt deg 🙂
-
Kjenne sine mine grenser…
I dag kjenner jeg på mye inni meg. Mange følelser som krangler om plassen. Jeg merket det startet da jeg så på tik tok, og avisene. Verden ble for stor og vond.
Da kjente jeg grensen min var nådd og at jeg skal ta en stund uten å lese/høre hva verden holder på med.
Jeg kjenner grenene mine blir anspente og urolige. De trekker seg sammen og klemmer til rundt nervesystemet.
Det er ikke frykt og redsel. Bare tristhet og sorg over hva vi mennesker gjør med hverandre, dyr og naturen rundt oss.
Synet vårt sperres av kraftige gjerder. De gjør alt det fine grått og uklart.
En stund fremover nå skal jeg holde meg på den åpne siden av gjerdet. Der veien er ryddet og rett og jeg har oversikt over meg og det nærmeste rundt meg.
Skogen og urolighetene på andre siden gjelder ikke meg akkurat nå.
Jeg må beskytte meg selv og sjelen min mot alle inntrykkene. Og det håper jeg du også gjør når du kjenner det blir for mye for deg 🙂
Du kan ikke gjøre noe med det som skjer ute i verden, så ikke la det ta over din private verden <3
-
Hvittingfoss…
Fikk disse bildene fra Kjersti Lysebo som jeg gikk tur med da vi bodde i Hvittingfoss. Hun har vært der i dag og tok bilder.
Ble så glad for å få denne gleden. Savner Hvittingfoss og plassen nede ved Lågen. Det er en god og fredelig plass midt i sentrum.
Noen steder fester seg i hjertet og legger seg på plass som et veldig godt minne <3
Ved vannet der har jeg sittet mange ganger og bare vært i nuet…og hørt på de fine måkesamtalene 🙂
Takk for bildene og minnene Kjersti og for alle fine turer vi gikk da vi bodde der <3
-
En stor hverdagsglede…
I dag kjente jeg på en stor hverdagsglede med mange gode gleder i 🙂
Jeg sa jo at jeg skulle la nervene få hvile denne ferien i innlegget skolestart. Men nervene sa i fra i går at det hjalp å fortelle det til deg som leser. Og at i morgen ville de gå tur 🙂
Så da var det jo bare å gjøre som de sa og ta en tur. Jeg og de har kost oss i godt være og fin natur. Ikke langt og ikke fort…Men vi er stolte av oss selv…både nervene og jeg 🙂
Skulle skrive noe om bildene, men jeg finner ikke ordene 🙂 De gir jeg så mye glede. Både og se motivet, ta bildet, se på dem etterpå og dele dem med deg.
Jeg håper du også kjenner litt glede i å se på dem 🙂
Hvis du orker/greier så ta deg en liten tur utenfor døra. Du trenger ikke gå langt og du trenger ikke lete etter motiv. Bare titt ut og ta ett bilde av det første du ser. Hvis du ikke har vært ute på en stund, så er det stor nok hverdagsglede for deg…og det er mer enn nok.
Du kan lage deg en mappe på mobilen/pc og gi den ett navn du synes passer. Der kan du samle bildene du tar.
Orker du ikke gå ut av døra så kan du åpne vinduet og ta ett bilde ut der. Noen dager er det nok 🙂
Stolt av deg og det du får til <3
-
Skolestart…
16 dager til skolestart og til jeg kan gå turer igjen 🙂
Har oppdaget det denne sommeren at en stor grunn til at jeg ikke greier gå tur er at det er skoleferie. Og at det er veldig mange små mennesker der ute.
Og jeg har forstått at det er ikke frykt for disse små menneskene som plager meg.
Det er følelser fra da jeg selv var ett lite menneske som setter en stopper for meg. Følelser som kommer fra vonde ord og handlinger som skjedde med meg fra barneskole og oppover. Som jeg har sagt tidligere så husker jeg ikke hvordan jeg hadde det i oppveksten. Men jeg kjenner nå at kroppen min husker. Cellene og nervebanen min husker. Noen som kjente meg på den tiden har fortalt om ting som skjedde, men hjernen min har gjemt det helt bort.
Nå er det voksne meg sin tur til å forklare for lille meg at det ikke er farlig lenger. Jeg holder rundt henne og beskytter henne fra å oppleve det igjen.
Jeg skal la nervene få hvile ut denne ferien. Men når skolen starter igjen skal jeg ta de med på turer når jeg vet skolen er slutt for dagen og vi kan møte noen barn og unge på veien. Litt etter litt vil vi lære at de ikke kommer til å skade oss, hverken fysisk eller psykisk 🙂
Voksne meg og lille meg skal samarbeide og bli trygge 🙂
Neste ferie kan det hende vi går oss en tur selv om det er mange små mennesker der ute 🙂
Jeg er kjempestolt av lille Hanne som har stått i alt hun opplevde og fortsatt står oppreist <3