Jeg begynte tenke litt nå.
Startet å høre på en bok. Den har meditasjoner i seg. Jeg kom til første meditasjonen og første…sett deg ett rolig sted, trekk pusten dypt, slipp pusten sakte ut, da slipper du ut alle negative energier…
Men…
Jeg har aldri forstått det med meditasjon og alt det andre som er rundt det der. Ikke det med å folde hendene når man ber heller. Og at man bør være flere samlet for å be.
Bønnen blir jo ikke mer verdt eller ekte om man folder hendene eller er flere sammen. Gud hører ikke mer på de enn på en ensom person som sitter i mørke og bare sier noen få ord ut i lufta. Eller inni seg.
Det samme med det å rense kropp og sjel. Det virker ikke bedre fordi vi mediterer og slapper helt av.
Kanskje for noen…
Men det er like viktig og ekte sånn jeg gjør det 🙂
Jeg ber når som helst og hvor som helst. Folder sjelden hendene og gjør det alltid alene. Jeg ber om hva som helst og for hvem som helst, og jeg takker for hver minste ting som skjer. Ikke alltid jeg husker det når det skjer, men gjør det når jeg kommer på det.
Kjenner jeg meg urolig, redd, stresset, anspent m.m så ber jeg om hjelp til å forstå hvorfor. Om det er noe som kommer av noe nå, eller om det er gamle ting som kjemper seg opp og frem. Så ber jeg om at det jeg ikke skal føle på renses bort og at jeg bare føler det jeg trenger føle.
Jeg tror på Gud og Jesus og forholder meg til dem. Og jeg snakker til de som jeg gjør med mennesker. Jeg har veldig problemer med å forholde meg til mange. Så at vi har hjelpere, guider, engler, ånder og andre rundt oss…jeg tror det kan være sånn, men jeg fortsetter å be til de to øverste. Så får de fordele jobbene til de som kan hjelpe med det 🙂
Jeg er sånn til vanlig også. Greier ikke forholde meg til flere mennesker på en gang…Jeg har alltid hatt mange bekjente og noen venner. Men de siste årene har jeg hatt bare ei venninne. Og det har vært nok. Men plutselig dukket det opp i ei til som traff meg på alle måter. Som også er blitt ei venninne på veldig kort tid.
Jeg er stolt av det jeg, at jeg greier kalle to stykker for venninner…For meg er det ett stort ord som betyr noe når jeg bruker det 🙂
Jeg vet…jeg er rar 😀
Og jeg liker det nå når jeg er blitt ordentlig kjent med meg selv og forstår meg selv. Det er ett veldig spennende prosjekt skal jeg si deg…Å bli kjent med seg selv 🙂
Prøv du også 🙂 Og hvis du tror på noe og du synes det er vanskelig å be eller være alternativ på noen måte. Fordi du ikke greier følge alle de skrevne og uskrevne reglene som følger med det…
Vær så snill og ikke les og hør på alt det som er der ute i verden…Kjenn etter i deg selv og finn ut hva som passer deg. Og hva du kjenner hjelper deg og virker for deg…Det er det viktigste 🙂
Din måte å snakke med Gud eller det du kaller den som hjelper deg…det er den rette for deg…og du blir hørt uansett om du bare tenker ordene helt uten alle ritualer <3
Legg igjen en kommentar